I det siste har jeg begynt å bli hengt opp i banan, bæsj og fingre. Dette fascinerer meg, det er det Tommy sier er "the uncanny"; de vante tingene som samtidig ikke passer helt inn. Dette går igjen i mange av mine prosjekter for tiden. Innenfor maling ønsker jeg å bruke enklere og minimalistiske streker og illustrasjoner, og merker det er jævlig vanskelig for meg å gjøre. Jeg er en - tro det el ei - perfeksjonist, og henger meg opp i detaljer, og har (hatt) problemer med minimalisme. Mitt største ønske de siste månedene har derfor vært å sprenge mine egne grenser og vante streker/ uttrykk, og utforske barnslige, enkle og minimalistiske stilarter. Jeg har endelig fått mulighet til å gjøre dette nå på BIF, og som Monica sa tidligere: det er jævlig vanskelig å holde igjen når man maler, og å stoppe når det er "nok" (ikke over-do it). Dette er veldig gøy, og det føles frigjørende å holde på med maling og kunst på denne måten.
Dette er noe av det jeg driver med nå
2014