Denne uka har vi maske-laging, og etter jeg var ferdig med første maske var jeg lei og hadde bare lyst til å kaste den i søpla. Stygg. Kjedelig. Uinspirert. Men så kom en medelev bort til meg og forklarte at å lage maske ER gøy. Jada. Bla bla, jeg føler jeg er 'over' leirelekinga, men så henviste han meg til det lille biblioteket vi har på skolen og sa at jeg garantert vil bli inspirert av en viss Meese, og plutselig var jeg leiregira for første gang i mitt liv. Dette kan jo være gøy. Jeg bestemte meg for å forme leira som om jeg maler med tykke og raske strøk, la det komme ut uten å tenke så mye på detaljer, et voila; på under 10 min hadde jeg rota meg fram til en maske jeg faktisk likte veldig godt. Jeg må la meg leke meg frem mer og inspirere av andre kunstnere, det er sannsynlig at jeg vil bruke leire flere ganger ila året. Dette er negativen, formet på en støpning av mitt ansikt. Pappmache legges oppå denne for å skape den virkelige masken.